| Sauen Kjell (hentet fra vg.no) |
Hensikten med denne oppgaven er å få trening/erfaring med å lage et konservert produkt av kjøtt, og dokumentere arbeidsprosessen. Til dette blogginnlegget har jeg valgt å lage fenalår av sau, hvor jeg bruker to forskjellige konserveringsmetoder: salting og tørking. Jeg vil forklare arbeids- og konserveringsprosessen av produktet trinnvis, vurdere produktet underveis og til slutt evaluere arbeidsprosessen. Men først litt om salting og tørking av kjøtt.
Salting og tørking fra et historisk perspektiv
Salting regnes som en av de eldste og viktigste
konserveringsmetodene i historien. Metoden har vært brukt til fisk,
kjøtt, frukt og grønnsaker i flere tusen år, ofte i kombinasjon med
tørking. Salting og tørking ble brukt i det gamle Asia og østre Middelhav, og spredte seg derfra til
Hellas og Romerriket (Riddervold & Berg, 2004). Salt var
allerede i middelalderen en viktig og kostbar handelsvare og ble brukt til kjøtt, fisk og grønnsaker (Lynum, 2011). Presten Eilert Sundt
forteller i 1859 fra Haram på Møre, at fram mot jul lå det en eim av sur
fisk fra stabburene der fisken gjæret i
tønnene. Kjøttet ble saltet og tørket til spekekjøtt, og i kystområdene
ble det også røykt. Spekekjøttet var hverdagskost på sommeren, mens saltet kjøtt fra saltebaljene var søndags- og
helligdagskost i vinterhalvåret. Nordmenn hadde motvilje mot å spise
både ferskt kjøtt og fersk fisk, og eldre folk har gitt uttrykk for at fersk kjøtt er ekkelt langt inn i vårt århundre (Riddervold & Berg, 2004).
Tørking som konserveringsmetode
Tørking
er en metode der fuktighet fjernes fra et matråstoff i så stor grad at
vannaktiviteten kommer under den grensen som er kritisk for vekst av
matvareforgiftende, infeksjonsfremkallende og matvarenedbrytende
mikroorganismer. Ytre faktorer som temperatur, luftfuktiglet og
lufthastighet, spiller en viktig rolle og har betydning for resultatet
av tørkingen. Blåser det en frisk, tørr vind, vil vannet som fordamper
fra det fuktige matemnet, straks fjernes av vinden og på denne måten øke
uttørkingshastigheten. Mikroorganismene er meget følsomme for
uttørking, med unntak av stafylokokkene, men de kan ikke vokse eller
danne gift under + 10 °C. Det største problemet med oppbevaring
av tørkede matråstoffer er mugg, da mugg kan vokse både ved lave
temperaturer og ved lav vannaktivitet, altså på temmelig tørt kjøtt. Norske
forhold med tørt og kjølig klima, kombinert med frisk vind, gir gode
vilkår for tørking både av kjøtt og fisk. Forandring i råstoffets konsistens er også et ønsket
resultat av delvis styrt mikroorganisme- og enzym virksomhet. F.eks kjøtt som er speket og modnet, er tørt,
kort i fibrene og lett å tygge (Riddervold & Berg, 2004) .
Salting som konserveringsmetode
Salting er en metode der et matråstoff tilføres salt, og virker konserverende fordi saltet trekker til seg vannet i cellene (von Kraemer, 2002). Ved allminnelig
diffusjon vil salting føre til at vannmolekylene trekkes ut av matråstoffet, og
saltmolekyler vandrer inn (osmose). Vannaktiviteten vil
dermed senkes til et nivå som er ugunstig for vekst av
matvareforgiftende og infeksjonsfremkallende mikroorganismer (Riddervold & Berg, 2004). Saltinntrengingen er avhengig av saltets diffusjonshastighet, som igjen
er avhenging av sakemetoder; tørrsalting eller lakesalting (Lynum, 2011). Ved tørrsalting gnis matemnet inn med
salt og/eller legges ned med tørt salt både under og over. Hvis matemnet ligger i et tett kar,
vil det dannes lake som etter hvert vil dekke matemnet.
(Riddervold & Berg, 2004).Vi opererer med tre typer
salt: Havsalt, som er inndampet sjøvann. Bergsalt, som er sedimentert fra
inntørkede saltsjøer, utvinnes ved gruvedrift i fjellet. Raffinert
salt, fremstilles av mettede saltløsninger ved inndamping, høyt innhold
av NaCl (Lynum, 2011).
![]() | |
| Ca 3 kg lammelår klar for tørrsalting (Bilde/illustrasjon: Tina JL) |
Salting av lammelår
Trinn 1 Alle varer som skal saltest, må være helt gjennomkjølte med en kjernetemperturen fra 1-7 °C (Innli & Helmersen, 1994). Lammelåret mitt var kjøpt fryst, og jeg tinte det opp til ca 2-4 °C (kjøleskapstemperatur) ved å ha det i kjøleskapet i to dager. Tørrsalting gjøres ved å massere/gni lammelåret inn med fint salt. På den måten øker diffusjonshastigheten (Lynum, 2011), og det hjelper for å få ut eventuelle rester av blod som kan være i blodårene (Lag ditt eget fenalår, 2019). Jeg begynte nede ved knoken og trykket oppover låret mot den tykkeste enden. Blod tørket jeg vekk med et papirtørkle.
![]() |
| Lammelår ferdig tørrsaltet (Bilde/illustrasjon: Tina JL) |
Trinn 2 Lammelåret legges i et kar der det kan pakkes rikelig med salt rundt stykket (Lag ditt eget fenalår, 2019). Ut i fra
veiledning/oppskrifter jeg har lest, har mengde salt per kg kjøtt vært
veldig varierende. Derfor har jeg med utgangspunkt i størrelsen på
lammelåret og karret, brukt den mengde salt som var nødvendig for å
dekke godt både under, over og rundt lammelåret. Det ble 4 kg grov salt
og 2 kg fint salt! Videre skal salt-karet med lammelåret stå på et sted
hvor temperaturen ikke er under 0 °C, da stopper salteprosessen (Innli & Helmersen, 1994).
Jeg har ikke kjeller eller plass i kjøleskapet, men i trappeoppgangen
min er det kaldt nok, så til fryd for både meg og naboer har lammelåret
stått der og saltet seg i 3 døgn. Saltingen beregnes til minimum ett
døgn per kg kjøtt (Lag ditt eget fenalår, 2019), eller opp til to-tre døgn per kg kjøtt (Lynum, 2011). Smak og behag!
![]() |
| Lammelår i et fjell av salt (Bilde/illustrasjon: Tina JL) |
Trinn 3 Etter
3 dager i saltlake har lammelåret endret både farge og konsistens,
kjempe artig! Var litt usikker på temperaturen i trappe-oppgangen, om
låret ville fryse eller om det ville bli store temperaturforandringer
ute, men det ser ut som låret har hatt det fint i saltet sitt. Jeg ble
veldig overrasket over hvor mye vann det var i saltlaken, så man må jo
bare ta hatten av for osmose! For å unngå at saltet krystalliseres på kjøttets
overflate under tørkingen og for å utjevne saltinnholdet i tynne og
tykke partier, bør stykkene vannes ut litt etter saltingen (Lynum, 2011), så jeg skylte vekk saltet på lammelåret med kaldt vann og klapp-tørket det med et rent kjøkkenhåndkle.
Trinn 4 Tørking benyttes for å øke brukstiden, endre bruksegenskaper, redusere volum og redusere vekt (Innli & Helmersen, 1994). Etter utvanning henges kjøttet fritt på et kjølig, luftig sted til tørking og modning (Lynum, 2011). 8 til 12 °C er ideell temperatur (Lag ditt eget fenalår, 2019). Lammelåret henger nå i en stor og fin stokk på loftet, ser nesten ut som det har blitt brukt for tørking av kjøtt tidligere. Det er definitivt lav temperatur og lav luftfuktighet på loftet, men hvor luftig det er, er jeg veldig usikker på. Lammelåret skal bare henge her et par uker, så blir det flyttet til klokketårnet på Kaarstadhuset. Inntil da skal jeg sjekke det jevnlig, i tilfelle luftstømmen er for svak og mikrobene tar over mesterverket!
Trinn 5 Kjøttet er ferdig speket når det kjennes fast og har krympet litt. Snittflaten skal være glatt og jevn og gjerne litt skinnende (Lynum, 2011). Et fenalår trenger ca. 2-3 måneder før det er ferdig (Lag ditt eget fenalår, 2019) og er klar for å spises. Dette innlegget skrives lenge før lammelåret er ferdig, så det er vanskelig å si hvordan trinn 5 vil være akkurat nå. Men med tid og modning vil det ferske lammelåret bli til et godt, gammelt fenalår, og det gleder jeg meg veldig til!
| Ferdig speket fenalår (hentet fra matprat.no) |
Evaluering av egen arbeidsprosess
1. Mormor har aldri hørt om disse forhåndsreglene. Ingenting ble veid eller målt. Sansene var det som ble brukt til å bedømme saltingens og tørkingens lengde - kjøttes farge, lukt og konsistens. Det skulle være kaldt, men ikke frost. Og luftig. Fullstendig ukomplisert i mormors øyne.
2. Dette er første gang jeg konserverer kjøtt, og jeg er innstilt på å feile for å lære. Kanskje låret ble liggende for kort i saltlaken. Kanskje loftet ikke var luftig nok. Kanskje kjøttet ikke smaker nok salt. Hvordan ser man at kjøttet er ferdig? Og hvis det oppstår mugg, når skjer det og hvorfor? Jeg ønsker å lære om konservering av kjøtt på den tradisjonelle måten, og beherske metoden ved å utvikle sansene mine i et "ukontrollert" miljø, som mormor gjorde i sin tid. Så får vi se om det funker😊
Kilder
Innli, K. E., & Helmersen, H. (1994).
Konserveringsmetodar. I Produksjons- og konserveringslære (ss.
283-300). Yrkeslitteratur. MKK101: Kompendium i konservering
Lynum, L. (2011).
Konserveringsmetoder - og kjemiske reaksjoner ved tilberedning og lagring av
mat. Tapir akademisk forlag. MKK101: Kompendium i konservering
Riddervold, A., &
Berg, P. (2004). Spekemat. Teknologisk forlag. MKK101: Kompendium i konservering
von Kraemer, M.
(2002). Kontroll og veksthemming av mikroorganismer. I Mikrobiologi
(ss. 79-89). Yrkeslitteratur AS. MKK101: Kompendium i konservering
Lag ditt eget
fenalår. (2019). Hentet oktober 31.,
2019 fra matprat.no - opplysningskontoret for egg og kjøtt:
https://www.matprat.no/artikler/ravarer/lag-ditt-eget-fenalar/
Mormor😊
Bilde/illustrasjon: Tina JL





Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar